Forskerens lesevaner: Carol Tenopir til Nolug

NB! Merk stedet: Pilestredet 50 (P50), rom G418 (4.etg)

 

https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ACarl_Spitzweg_021-detail.jpg

Forskningsrå det la nylig fram undersøkelsen «Holdninger til forskning», som viser at rundt halvparten av befolkningen mener at forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter, eller er kjøpt av industri eller myndigheter. Bjørn Vassnes skriver i Klassekampen 5.10.2017 «Selv om vi aldri før har hatt tilgang til så mye informasjon, øker folks skepsis til vitenskap.” Ny Tids forside bragte nylig en stor artikkel med overskrift ”Innlysende at 9/11 var en eksplosjon,” altså en kontrollert sprengning.  Og når Carl I. Hagen mener å vite mer om klimaendringene enn forskerne på Bjerknessenteret, kan man lure på hvor han har sin informasjon fra. Men vel så interessant er det å vite mer om hvordan forskere tilegner seg og deler sin kunnskap: bør vi vi ha tillit til dem? Som Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen påpeker, ”vi er langt fra i mål med en allmenn forståelse av hvordan forskning virker, og hva det er som fortjener tillit.”

Dette er i høyeste grad problemstillinger som angår bibliotekarer, og NOLUG inviterer 18.oktober til foredrag med Professor Carol Tenopir fra School of Information Sciences ved University of Tennessee Knoxville.

Tenopir har inngående studert hvordan forskere bruker fagbiblioteker og faglitteratur i sitt arbeid, hvordan teknologien har endret forskernes lese- og forskningsvaner, og hvilke mekanismer som påvirker informasjons- og kunnskapsdeling bade innad i forskningsmiljøene og utad mot offentligheten.

Tenopir vil ta for seg to temaer: Scholarly Reading in the Worklife of Researchers,  og Research Data Sharing and Reuse: Barriers and Opportunities.  Hun vil snakke om hensikten og verdien av den vitenskapelige lesningen, og hvordan den har endret seg over tid. Bl.a. vil hun ta for seg en større undersøkelse fra Finland i 2015, da hun var Fulbright Nokia Distinguished Chair ved Hanken Handelshøgskole i Helsinki. I andre del av foredraget vil hun omtale en rekke studier som har undersøkt både hindringer og insentiver for vitenskapelig samarbeid og kunnskapsdeling mellom forskere, og hun vil antyde hvordan bibliotekene kan bidra i arbeidet mot mer åpenhet i forskningen.

Tid: Onsdag 18.10.17, kl. 13-16. Det serveres kaffe og noe søtt å bite i i pausen.

Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 50, rom G418.

Påmelding til nolug.no@gmail.com innen 16.10.17

Pris; medlemmer kr. 150, ikke-medlemmer kr. 350.

Seminaret arrangeres i samarbeid med HiOA / ABI.

Velkommen!

 

Tenopir beskriver selv temaene sine slik:

Scholarly Reading in the Worklife of Researchers

Information resources of many types are an important part of the research process. Researchers read scholarly articles for many purposes– to improve their research, to get new ideas, to keep up with their discipline, and to inform their teaching.  These are issues I have been studying for many decades and, while reading articles remains essential, some things are changing. I will talk about the value and purpose of scholarly reading, including a nationwide study last year conducted in Finland, and what is changing and what has stayed the same over time.

Research Data Sharing and Reuse: Barriers and Opportunities

Scholarly articles do not stand alone, however, to meet the needs of researchers. The research data behind articles is being recognized by funders, governments, and researchers as an important extension of the scholarly information universe and an asset that should be preserved, shared, and reused to allow replication and extension of scientific discoveries.  Yet, there are many behavioral barriers. Why do some researchers resist sharing their data or reusing data collected by others? What incentives are needed to make data sharing more of a norm in science? I will talk about a series of studies that look at barriers and incentives to data sharing by scientists and some opportunities for library involvement in research data.